Amund Grønvold Skoglund

Norgescup-4 ble i helgen arrangert på Frogner Stadion i Oslo, og forholdene var bedre enn forventet. Fredag kveld så det heller dårlig ut, og man var skeptisk til gjennomføring av planlagt stevne. Med noen minusgrader natt til lørdag,satte isen seg, og lørdag var det klart for løp.

500- og 1000meter var distansene for min del. Denne sesongen har jeg slitt litt på de korte distansene, og det gjorde jeg også denne helgen. Jeg stresser litt for mye, og blir løpene oppå isen uten å få noe svar tilbake. Det blir det lite fart av, og dermed får jeg ikke de store tidene. Spesielt merkbart er dette på 500meter, der alt må sitte fra første skjær. På 1000meteren ble jeg litt passiv fra start, da parkammeraten min var en del raskere opp til 200meter. Jeg startet i indre bane, og måtte tilpasse det slik at han fikk veksle foran meg. Mot slutten øynet jeg  allikevel muligheten på parseier, og med en god siste indre fikk jeg én meter i mål.

Lørdag gikk jeg også lagtempo sammen med Robin Gruben og Espen Sjøberg. Vi gikk åtte jevne runder, hvorav jeg dro fire. Det er morsomt å gå lagtempo, og samarbeidet oss imellom fungerte bra.

Søndag var det igjen kristisk. Isen var bløt, og man var redd for at man måtte avlyse stevnet. Etter hvert tok man besluttningen på å gjennomføre konkurransen, og da var det bare å gjøre seg klar.

Også søndag gikk jeg 500meter i tillegg til den avsluttende 1500meteren. Fra starten av var det ganske glatt is, men etter hvert rimet det veldig. På 1500meteren merket jeg godt motstanden i isen, og distansen ble derfor ganske tung. Søndagens to løp ga derfor heller ikke noen gode tider.

Nå ser jeg frem mot Norgescup-5 i Bergen, og håper at værgudene tillater at vi skal gå på skøyter. Foreløpig er de ikke helt på arrangørenes side, men forhåpentligvis ordner det seg.

Fire løp er nå unnagjort, og teknisk sett sitter jeg igjen med en positiv opplevelse. Bortsett fra den korteste distansen hadde jeg denne helga god fremgang på det tekniske, og beina fungerte ganske bra. Etter noen uker med mye utfordringer på de små detaljene, løsnet det litt i helga. Fortsatt har jeg mye å gå på, men det var allikevel godt å få noen greie løp igjen. Min beste distanse var nok 3000m. Selv om sluttida ikke holdt til personlig rekord, var det et veldig jevnt løp, iallefall frem til jeg fikk et grovt feilskjær. I etterkant av det, ble det litt tyngre, og rundetidene økte. Jeg velger derfor å fokusere på de fem første rundene, som gikk på 19,8 (200m) – 31,3 – 31,9 – 31,6 – 31,5 – 31,6.

På søndagens distanser var jeg klar til å videreføre den gode følelsen fra lørdagens 3000meter. På 1500 startet jeg forholdsvis rolig i forhold til tidligere sesonger, men jeg holdt også mye bedre. Teknisk var det heller ikke så aller verst. Enda mer positivt å ta med seg videre.

Avsluttende distanse var 13runder “fellesstart”. I min gruppe var det stort sett Mathias Rogn, fra IF Fram, og jeg som gjorde drajobben. Mot slutten måtte jeg først ta opp jakten på rykket til Håvard Leknes (Stavanger SK), for deretter å tette luka til Thomas Hannevig (Fana IL) som gjorde et rykk på den siste runden.

Konkurranseformen var spennende, utfordrende og morsom, men passer dårlig i et sammenlagtstevne. På grunn av parsammensetningene, blir det til stor fordel for de som er mindre sterke på lengre distanser. De kan legge seg i ryggen på andre som er villige til å dra, og får derfor en veldig billig reise. Hvis du er heldig, kommer du i kvartett med de som er bedre enn deg, og kan derfor bli dratt frem i sammendraget. Motsatt kan skje hvis du som en av de sterkeste i din kvartett må slite og dra for å holde andre konkurrenter unna deg i sammendraget. Det endelige resultatet anhenger altså for mye av hvilke kvartett du blir trekt til.

For all del, dette er en konkurranseform som kan brukes og skape ny interesse, men da utenfor en sammenlagtkonkurranse.

Totalt sett må jeg si meg fornøyd med helga, selv om jeg fortsatt har veldig mye å gå på. Derfor må jeg videre ta vare på de gode følelsene, og bygge på de. Med noen gode treningsøkter denne uka, skal jeg igjen være klar for løp. Denne gang i Oslo. Nærmere bestemt Frogner, og Norgescup-4.

//Amund

Da nærmer helga seg, og en ny konkurranse skal gjennomføres. Denne helga står Norgescup-3 for tur, og Vikingskipet er stedet hvor det hele skal foregå.

Etter NM for 14 dager siden, har jeg fått noen gode økter på is, og håper å stå litt tryggere på stålene mine. Helgas konkurranse er et sammenlagtstevne over fire distanser. For min del består dette av 500- og 3000m lørdag, samt 1500- og 5000m fellesstart søndag.

Nytt for året på skøytebanen er to typer fellesstart. Den ene typen deltok jeg på under sommerisen. Der starter alle i et stort felt, og konkurrerer om å komme først i mål. Her er det også innlagte spurtrunder. I helga skal derimot fellesstart type to testes. Her starter fire og fire sammen, går kun indresvinger i 13 runder, og konkurrerer om å komme først i mål. Sammensetningen av startgruppene skjer på grunnlag av de tre foregående distansene. De som ligger best an i sammendraget starter til slutt, og har derfor tidene til tidligere grupper å gå på. Denne konkurransetypen skal høyst sannsynlig brukes under NM Allround i Tønsberg i desember på den avsluttende 10 000meteren.

Jeg ser frem til helgas løp, og håper på en positiv opplevelse.

//Amund

Nå er helga forbi, og da er det kanskje på tide å skrive litt om de løpene jeg har gått..

For min del startet det hele med 5000meteren på fredag. I parløp med lagkamerat Viktor Nybråten, la vi ut med en nokså offensiv fart. Det tok ikke mange runder før det viste seg at farta var for ambisiøs, noe vi merket godt på beina begge to. Etter å ha kjempet oss gjennom 4600meter side om side, hadde Viktor mer sprut i beina enn meg på den siste runden. Det var kanskje ikke det at han hadde så mye igjen å gå med, men at jeg var stiv som en stokk og nesten ikke klarte å flytte beina. Omsider kom jeg meg over målstreken. Den neste timen måtte jeg ta meg hardt sammen og konsentrere om å holde mageinnholdet inne i kroppen. Med en halvtime på sykkelen, var beina igjen mulige å gå på, og synet var snart normalt igjen.

Kort fortalt: Fredagens 5000meter var et strev uten like!

Det var fullt og helt meg selv som sto for prestasjonen, og teknikken var ikke helt som den skulle. Det ble rett og slett litt for anspent. Jeg fikk ikke noe flyt over det, og avspenning var nesten ikke tilstede. I etterkant fikk vi vite at temperaturen i isen var 3,5 grader varmere enn det vi først trodde, noe som også bidro til å tappe oss for krefter (-4 grader i stede for -7,5 grader)

På lengre distanser er det en fordel med kald is (-7 til -9 grader). Den vil da bli hardere, og skøytene vil ikke skjære seg så dypt. Hvis temperaturen i lufta samtidig er høy (ca.12-15 grader), vil overflaten på isen bli ekstra glatt. Andre faktorer som har mye å si for gode tider på skøytebana er lufttrykk/luftmotstand og luftfuktighet. Desto høyere man kommer opp fra havet, desto lavere blir luftmotstanden. Som regel vil også luftfuktigheten være lavere, og man får ikke samme motstand fra lufta. Dette er grunnen til at hallene i Salt Lake City og Calgary innhar alle verdensrekordene.

Min neste og siste distanse under helgas NM var lørdagens 1500meter. Med en hard 5000meter i beina var jeg spent på hvordan dette kom til å gå. Før og under løpet fokuserte jeg på å holde meg godt “frempå”, og teknikken var mye bedre nå enn på 5000. 1500meter er en ganske vanskelig distanse, der det er en hårfin balanse mellom å være for offensiv og for defensiv. For min del var jeg offensiv i 1250meter, før jeg var så stiv at jeg ikke lenger var i stand til å angripe. Da må man bare holde seg fokusert og gå teknisk på skøyter inn i mål. Dette er noe jeg må jobbe videre med for å forbedre.

Allikevel bød lørdagens 1500meter på betydelig fremgang fra fredagens løp, og resultatet ble greit. Totalt endte jeg på en 18.plass med tiden 1.57,10. Blant juniorene var jeg nummer 5. Med denne lille oppturen var det greit å avslutte helga.

Videre må jeg bare trepe mer på å sitte i posisjon til å skape fart (være “frempå”), jobbe teknisk når jeg har syre, og generelt sett å slappe av mer mens jeg går på skøyter. Det sistnevnte kommer også etter hvert som jeg får mer tid på is, noe jeg har manglet de siste ukene.

//Amund

Helgas Norgescupstevne i Bjugn var en liten nedtur for min del. Kroppen fungerte ikke som forventet, og teknikken var særdeles rusten. I løpet av helga gikk jeg 2×500-, 1000- og 1500meter. Dette er distanser som setter krav til en ganske høy toppfart, og denne var ikke tilstede. Kroppens muskulatur virket sliten, og skapte lite kraft, samtidig som jeg var litt tilbake på gamle vaner teknisk.

Løpene er nå ute av kroppen, og jeg fokuserer videre. Med tidene jeg oppnådde i Norgescup-1, kvalifiserte jeg meg til 1500- og 5000meter i NM Enkeltdistanser i Stavanger 4.-6. november. I tiden frem til denne konkurransen får vi lite tid på is, og må derfor finne gode alternativer. Forhåpentligvis blir temperaturen de neste dagene såpass lav at man kan legge is på Geithus og Valle Hovin.

Teknisk må jeg videre jobbe med bekkenmuskulaturen, slik at jeg kommer meg mer “frempå”. Det betyr  at den vertikale linjen fra hofta beveges fra bak foten til midt på fotbladet. Dette gjelder spesielt i svingen. Samtidig må jeg stabilisere overkroppen, og bli mer kompakt. Ved å jobbe med bekkenmuskulaturen vil jeg med en gang bli mer kompakt, som igjen gjør det lettere å være stabil og frempå.

På skøyter er det ofte små detaljer som kan gjøre store forskjeller, og denne finpussinga av teknikk kombinert med høyt krav til utholdenhet og styrke gjør idretten min veldig utfordrende. For min del kan dagsformen bestemme mye, og dette er noe jeg må endre på. For å prestere på et nokså stabilt høyt nivå, må teknikken sitte uansett, og være minst mulig uavhengig av dagsform og andre ytre faktorer.

//Amund